Før vi starter utviklingen i Research & Development labaratoriet innen AkzoNobel Yacht er det en rekke programmer på plass som sørger for at at et nytt bunnstoff er i overenstemmelse med de interne krav som er satt. Dette inkluderer en full risikoanalyse mot miljø. Bruk av godkjente iocoder (de som er raskt nedbrytbare i miljøet). Optimisere biocid nivået, slik at utslippet er på et minimum, men allikevel effektivt, og en aktiv forskning slik at vi kan utvikle effektive, men mer "grønne" bunnstoffer. br>
Majoriteten av vår forskning innen bunnstoff foregår ved Marine and Protective Coatings (M&PC) Teknologisenter i Newcastle, England. Dette er et team av forskere som arbeider tett med andre utviklingslabaratorier innen Yacht verden over, og har topp moderne faciliteter å jobbe under og som ble åpnet i 2007. Disse har ansvaret for å forske og å utvikle produkter til mange områder inne vår forretning, noen nøkkelområder er; bunnstoff, kjemisk- og varmebestandig maling, farger/pigment, brannbeskyttende coatinger og antikorrosive systemer. En stor del av det arbeid som gjøres ved Teknologisenteret (TC) er fokusert mot problemet med begroing. Begroing er en kompleks naturlig prosess hvor gjenstander som blir sjøsatt i det marine miljø blir kolonisert av organismer. Konsekvensene av et begroing og fordelene med et rent skrog har vært kjent i tusner av år og ble faktisk rapportert av Plutarch i det første århundre etter kristus. “(et skip) glir lett gjennom vannet og tar bølgene godt så lenge det er rent; men når det blir begrodd med gress og skitt som fester seg til sidene blir det tung, svakt, vanskelig å manøvrere, og vannet som treffer denne ekle substansen vil liksom ikke gi slipp; og det er grunnen til at de skraper skipets sider." Til sammenlikning har Akzo Nobel Yacht fokusert på dette problemet i en relativ kort tid. Men, gjennom dets historie - som spenner over 100 år med malingsproduksjon - har International vært i front innen gjennombrudd i forskningen på bunnstoffer og dets teknologi. Drivkraften for forskning på bunnstoff er idag miljø; både å redusere påvirkningen fra biocider og å bringe ny biocidfri teknologi til markedet. I den senere tid har det biocidfrie konseptet som er under utvikling i TC vært basert på å skape en overflate som reduserer organismenes hefte evne og å la overflaten være selvrensende ved hjelp av vannstrømmer. Tilbake på 90 tallet var forskningen innen denneteknologien hindret av egnete tester og en begrenset forståelse av hvordan organismene beter seg på en biocidfri overflate. Nå har vi metodene for å måle hefte evnen til marine organismer på biocidfrie overflater, samt utvikling og muligheten for oppdrett av rur for nærmere studier.

Nye metoder for å bestemme effektiviteten for et antigroebelegg, kombinert med studier av overflatens ruhet, ledet til utviklingen av en fluoropolymerbasert antigroe coating. Denne teknologien ble patentert i 2001. Teknologien kombinerer både hydrofili, og hydrofobi, i overflatens egenskaper som har som mål å redusere den kjemiske- og elektrostatiske heften mellom overflaten og en rekke organismer som ansees som begroing.
I tillegg til forskning på antigroebelegg, foregår det en utstrakt forskning på teknikker. Et felt som har fått mye oppmerksomhet er kontroll av overflatens fysiokjemiske sammensetning på mikro- og nano plan. Internationals teknologisenter er aktivt involvert i forskning på intern- og ekstern teknologi i samarbeid med universitet og EU finansierte initiativ. Et slikt initiativ var Project AMBIO (Advanced Nanostructured Surfaces for the control of Biofouling) somvar et program for studier og utvikling av nye nanostrukturerte overflater for å kontrollere begroing i det marine miljø. Dette prosjektet startet i 2005, med et budsjett på €17.9 million, og hadde industrielle og akademiske partnere involvert i Europa. International Technology Centre var involvert i å teste kandidatenes teknologi fra AMBIO prosjektet for å plukke ut de som kunne være aktuelle for en " virkelig test på et skip". Selv om denne teknologien sikkert nok trenger å utvikles ga involveringen i prosjektet International en tjuvstart mot morgendagens generasjon av bunnstoffer.